Leste et kjempemorsomt innlegg fra en mamma som kaldte sin lille håpefulle 2 åring for nemlig "Spider Monkey on crack". Ingen tvil om at hun var uendelig glad i sin lille apekatt, men at de er søte når de sover er et uttrykk man kjenner seg godt igjen i som mor til et liknende vesen.
Teodor har mye energi. Det er en ting. Men den kan ikke styres, og det er det som er utfordringen. Han er enten stille eller så spinner han i hundre. Jeg ser, samtidig som han, en pakke kjeks på bordet, jeg ser på han og skjønner hva som skal skje. Jeg prøver fortvilet å komme til bordet før min lille apekatt som selvfølgelig klarer å rive til seg pakken først. Jeg holder ham fast mens han fortsetter å spinne i lufta samtidig som han først knuser alle kjeksene inni pakka for så å riste den i høyt tempo og store bevegelser gjennom luften. Kjøkkenet dekkes av små kjekspartikler og må renses fra gulv til tak.
Jeg har selvfølgelig forsøkt å ikke stoppe ham, i håp om at kjeksene da blir spist i steden for og vi rolig og etter Jesper Juul metoden snakker barnet bort fra denne oppførselen i etterkant. Men neida, pakken knuses og ristes i store bevegelser og rommet fylles av herligheten. (Av og til er jeg heldig og kommer først).
Boksen med kjeks kan selvfølgelig også være en boks med yoghurt, pakke melk, smør. You name it. Teodor ser ingen begrensninger, bare muligheter.
I full fart tempoet sitt utforsker han verden, og gjerne med blikket festet mot himmelen eller i bakken. Han er en stor fare både for seg selv og andre. Og at det var Fredrik som ble truffet av et skateboard og brakk armen og ikke Teodor, det forundrer meg stort.
Her om dagen skulle jeg lage speilegg og Teo står på stolen og ser på. Han skal plutselig hjelpe til, grabber til seg et egg og knuser det i hodet...??? Hvor tar han det fra??? (Far... he, he..)
Og jo trøttere han blir, jo mer kjemper han for å holde seg våken. Oj, oj, sier jeg bare. Da kan han stå rett opp og ned og hoppe. Han ser seg rundt etter ting å riste på for lyd gjør det enda letter å holde seg våken. Boks med makaroni? Hurra! Lage hull, rive, rive, ratsj og -hurra igjen! (Og vi ut med kosten for n-te gang).
Hadde ikke forundra meg et øyeblikk om jeg hadde kommet over Teodor mens han utøvet denne drikkekunsten (sett bort fra at han ikke har hale da, heldigvis...). De fortalte forresten i barnehagen i dag at han både klatret opp i et vannkar barna kunne leke med henden i.. og at han før helgen la seg ned i en søledam og skulle smake på "vannet" -litt som fyren under..)
(dette er da altså en spider monkey..)
Eller som han her:
(en spider monkey til)
Noen må han jo slekte på. Apekatt er vel et kallenavn jeg selv har hørt en gang eller to gjennom oppveksten, men on crack?? neppe. Hyper er jeg ikke. Ikke akkurat på crack han mannen min heller, men det ryktes at han var relativt hyper i hinne hårde dager han også. Selv om Eva (svigermor) etter å ha tilbrakt noe tid sammen med Teodor trekker pusten dypt og innrømmer at såå mye energi var det ikke en gang i Jarle.
Når jeg spør Teodor om dette, sier han: jeg kan jo ikke for det da, jeg er jo bare liten...
x17!!! Og ører, nese, øyne, hår, lommer, rompe, sokker og tær er fulle av sand
5 kommentarer:
Ha, ha, jentemammaer vet ikke hva de "går glipp av"! Min svigermor (som fikk tre gutter på 3 år) sier alltid at det er bedre at de er aktive enn at de sitter i et hjørne og vogger. Og når jeg tenker meg om, så er jeg vel enig. Bare at jeg av og til misunner foreldre med barn som sitter i ro, på stranda feks. Og blar i en bok og småspiser kjeks. Sukk!
Min lille pode er veldig aktiv. På en normal aktivitetsskala vil han nok befinne seg i øverste skiktet, helt klart, men han er ikke hyperaktiv. Det som redder meg (og han og resten av omgivelsene) er at han selv "innser" sin begrensning: han ber om å få sitte ned å se på film når han har slitt seg selv ut med aktivitet underveis i dagen. Når han ser film er det umulig å trenge gjennom, da er han ikke tilgjengelig, og da sitter han stille og henter seg inn. Da får også jeg mulighet til å gjøre ting i huset.... noen ganger begynner han å gråte fordi han er så sliten og går og legger seg nedpå litt (dvs max ca. 2 min) :-)
Det er unektelig slitsomt og jeg blir ganske utslitt noen ganger, men, jeg synes helt klart at det er bedre med en apekatt en ingen apekatt så lenge apekatten kan ta noen pauser iløpet av dagen ;-) Silja
Ja du. Det är Teodor det! Astrid Lindgren hade en liten gosse i sin barndom som förebild, när hon skapade sin Emil. Han blev kommunfullmäktig (eller nåt liknande) som stor och en mycket respekterad man.
Söta grabben :)
Ivrig var han redan när gick hos oss.
Och det ska dem vara.
Livet ska levas och utforskas.
Krama han från mig.
Ja, navnet Emil har krysset tankene mine noen ganger. Veldig snill gutt, som sjelden har vondt i tankene, men som alltid gjør gale ting allikevel.
Silja, hadde tassen vår bare tatt noen pauser av og til hadde det ikke vært så ille, men det går stort sett i hundre eller mer. Vi kaller ham også "Happy go lucky", så stort sett ler han. Men når han er trøtt, trapper han altså heller opp aktivitetsnivået.. Om det ikke går over, så blir det kanskje anderledes??..
Og Jennie: hadde jo nesten glemt at det er via Teodor jeg kjenner deg :o) Skal gi ham en stoor kos fra en tidligere barnehagetante! Det var fint for ham (og oss) når han var hos dere.
Legg inn en kommentar