Ny pers. på 10km. New York -here I come!

Lite trening siste dagene og løping i april har vært tungt.
La ut på en 10km i dag og var ikke sånn full av futt da jeg snørte på meg skoene. Men med Robyn og Røyksopp på øret, passe med klær og fjærlette ben (ihvertfall de 4 første kilometrene) var det bare å kjøre på. Kikket ikke på tida før jeg hadde løpt ca 4km og så da at jeg ikke hadde nullet ut forrige løpetur og ble litt demotivert. Så regnet jeg vel egentlig med at dataen ville kunne skille de to turene grunnet forskjellig dato og fortsatte med godt mot. Har en rute som er akkurat 5km og trykket inn at jeg hadde kjørt en runde, tid: 26.27. Snudde for å ta turen tilbake, tenkte litt og regnet litt og skjønte at jeg nok hadde løpt fortere enn jeg hadde tenkt og forsøkte å presse på. Bena ble tyngre etterhvert, men noe har definitivt løsnet :o) Kikket på pulsen som til tider bikket 190, anpusten, men ikke vondt. Lå godt over 11km/t og bena fulgte allikevel greit med.

Totalttid: 53.16  (og da løp jeg 10.050meter, så tiden er 53min på mila)
Snittpuls 177 første 5km, 188 siste 5km
Snittfart på 11.3km/t

Og for de ikke innvidde skal jeg altså løpe 10km i New York 10. juni sammen med Silje (kjærsten til svigerbror Vegard, hennes søster Ingvild og min venninne, kollega på SATS og tidligere medelev på videregående Anna.

Svømming

Jeg var innom sikkert 5 ganger på svømmeklubben for å få barna på svømmekurs. Endte opp med å få dem på samme dag og samme tid og var strålende fornøyd.
Nå har det blitt litt forandring i planene og i går var det Teodor og jeg som møtte opp på svømminga. Fredrik med gips var hjemme med Jarle.

Kald gutt som satt på kanten og ventet

Fredrik har vært fisken i vannet av de to og jeg var spent på hvordan det ville gå med Teodor. Hallen over bassenget er borte og Teo var kald etter å ha dusjet. Satt og hutret på fanget mitt da timen skulle begynne. Fant riktig bane og han, Bryce og Kylie var på samme gruppe (de to sistnevnte var tvillinger). Satte Teo ned på kanten og vannet var deilig og varmt. Han fikk på pittesmå svømmeføtter og en stang med flyteballer i hver ende. Med denne under armene ble gutten trukket ut i vannet og fra det øyeblikket lo han, sett bort fra de rundene da instruktør Mike dro ham under vann. Både B og K gråt som stukket begge to, så jeg var ganske så imponert og rørt over lille poden som sto på og sprellet i vei. På et tidspunkt ble denne flytepinnen tatt fra ham, han fikk et dytt i rompa med beskjed om å svømme til land -under vann! Og det gjorde han gitt -og lo, gispet etter luft og lo igjen. Liten hyper Spider Monkey, men godt humør -det har han.

Teodor og Mike i farta

Velfortjent is til lillegutt

Armbrudd

Fredrik har vært hjemme fra skolen i dag også. Vi kjørte Teo til barnehagen og hadde noen veldig hyggelige timer på dagen. Han ville veldig gjerne vise seg fram på skolen og vi dro hjem, fixet litt på sveisen (utrolig hvor flokete det kan bli, men han sover kun på ryggen nå grunnet gipslasken), tok på klær så han kunne vise gipsen og spaserte bort. Kom fram til storefri og kry som en hane gikk han fra bord til bord mens ungene med store øyne beundret gipsen og spurte hva som hadde skjedd. "I broke my arm", sa Fredrik og så forklarte jeg videre. Han var så stolt og lykkelig da vi gikk ut derfra. Fantastisk hvordan barna kan snu uhell til lykke.