Grass Valley

Teo på tur

Det har vært dårlig vær og lite nye aktiviteter siste dagene og dermed heller ikke mange bildene å skryte av. Skriver derfor om det siste tilbakeblikket som omhandler turen vår til Grass Valley.
Tror jeg såvidt har nevnt turen før, men bildene har jeg ihvertfall ikke lagt ut.

Randi og Garth

Randi og Garth passet Jarles storesøster Astri da Jarle ble født og var dermed noen av de første som fikk møte ham. I etterkant har de holdt kontakten med familien Hildrum og etterhvert har de selv to døtre og to barnebarn.

Vi dro på besøk en lørdag til søndag og det var sååå deilig å komme til et HJEM. Vi fikk servert hjemmelaget mat, sprudlevin og godt selskap første kvelden. Fredrik satt med en nøtteknekker og knakk nøtter i flere timer. Da han ikke orket spise flere lagret han resten i en pose og fortalte at de skulle bli slangemat...

Eva og Esther

Teodor og Noah. Partners in Crime kalte jeg dem bare

På søndagen kom datteren Eva med mannen Joe og deres to barn, Noah på fire og Esther på ett, over til frokost. Randi serverte et lass med american pancakes og gutta spiste til de fysisk ikke hadde plass til mer. SÅ kom det mest spennende med hele turen.

Vi gikk på Sort Enke jakt!

Det likte spesielt Fredrik godt. Sorte Enker er veldig vanlig der. De fortalte at de er sky og gjemmer seg på steder som har stått urørt lenge, som bildekk, campingvogner, bakerst i garasjer etc. De lager også et spindelvev som er mye sterkere enn andre edderkopper. Så der la store kara seg ned under campingvognen med lommelykt, forsvant inn i små skur og flyttet på dekk. Og overalt dro de i spindelvevtråder. Vi fant ingen Sorte Enker, det var visst litt for kaldt enda, men vi fant flere gamle spindelvev, sterke tråder som tålte en trøkk.

Øverst drar Joe i spindelvev. Jepp, Sort Enke!

Nederst følger Fredrik nysgjerrig med, mor syntes det var litt skummelt..

Plenti av steder å gjemme seg på for en liten skummel edderkopp her..

Vi fikk også fortalt masse spennende historier om skumle dyr på tomta.
De bor på en stor gård og har drevet juletrefarm. Nå dyrker de kun mat til eget bruk og diverse buskevekster.
Etter at datteren Eva giftet seg med Joe hadde de flere bøtter igjen med potetsalat. Randi visste ikke helt hva hun skulle gjøre med restene og gravde tilslutt et stort hull nederst i hagen og tenkte det ville kompostere seg fint der. Noen dager senere var hun i hagen igjen og fant da at hullet var gravd opp igjen... Potetsalaten var borte og gjerdet var dyttet ned (2meter høyt). De regnet med det var bjørn.
Høsten gikk og nesten daglig kunne de se spor av inntrenger på tomta, bærne ble borte, noen gnagde på trærne, rotgrønnsaker ble trukket opp og så en dag fant de en bæsj... Og den var diger..
Da var de ikke lenger i tvil. Bjørnen fortsatte å spise opp alt de avlet, men ble heldigvis borte da kulda kom og de fikk snø.

Veldig stolt gutt. Ikke giftig, fikk jeg beskjed om

Hunden gikk på Gooferjakt. Jeg er ikke sikker, men tror det er jordrotter. Den begynte ved hullet og gravde seg meter etter meter bortover gangene. Plenen ble ikke superlekker etterpå, men det var vannvittig festlig å se på

Randi fortalte også om en sommer da hun var ute i hagen for å sjekke sprinkleranlegget. Når sommeren først kommer, regner det ikke på 5-6 måneder. Ute i hagen hørte hun plutselig en raslende lyd. Hun snudde seg rundt og så rett i ansiktet på en klapperslange. Hva gjør man da? Gjemmer seg? Venter til mannen kommer hjem? Håper den skal bli borte av seg selv? Neida, da går bestemor inn og henter den toløpede rifla. Hun hadde nylig blitt vist hvordan den fungerte og hvis hun ikke fikk tatt kverken på den nå kunne hun jo møte den dagen etter og ikke være i en situasjon der hun kunne komme seg vekk.
Første skuddet gikk rett til himmels grunnet rekyl. Andre skuddet blåste hodet av klapperslangen.
Litt av en bestemor!

Tenk å kunne finne på alt dette i hagen sin! Hadde ikke vært vanskelig å være liten gutt da... Men barna må passes på hele tiden, fortalte de. Pga de ville dyrene. Himmel, tenkte jeg da. Kanskje like greit å bo på Vålenga

I løpet av turen var vi også og så på gullgruvene der oppe. Ganske vannvittig hvor langt ned mennesker ble ført for å finne gull. 11.000 fot er nesten 4.000meter!! For å komme så langt ned måtte man først ned den ene banen, så bevege seg inn i dypet for å komme til neste bane ned.
Esler var for sta og hester for engstelige, så de hadde muldyr der nede som jobbet på og senket ørene når de hørte lyder og skvatt, dermed stanget de ikke i gruvetakene som kunne være svært lave. Noen av disse dyrene kom aldri opp i dagslys, men levde hele livet nede i disse gruvene. Snakk om dyreplaging.

Godt utstyrt for edderkoppjakt, samt andre kryp