Lykkefølelse

Fredrik og Jarle avgårde på skole og jobb, Teodor i barnehagen til kl 9 og jeg dro på trening. Var mør og god i skuldrene og kjente beintreninga godt etter løpeturen i går. Dette kan sikkert for noen høres ubehagelig ut, men for de som trener gir en gjennomkjørt og mør kropp en veldig god følelse. Kjørte innom Whole Food og skkulle se etter sushi. De hadde ikke schrimp tempura roll i disken og jeg ble sååå skuffa helt til en av disse amerikanerne kom og sa "how are you doing?". "Well, better if I had the tempura rolls, how are you?". "I`m good and the shrimps are warming up now. Be back in 5minutes".

Knasende gode og nystekte reker bakt i et eller annen. Akkurat nok grønt blandet inn i soyasausen også (Wasabi? -jeg er en ganske fersk sushi-liker) og sol ute og varmt og godt inne. Mmmm.
Smilte fra øre til øre da jeg gikk ut og kjørte hjemover mot Menlo Park. Ordnet litt småting i banken og kjøpte en Starbuckskaffe før jeg dro for å hente Fredrik. Var en halv time for tidlig ute og der kom lykkefølelsen: sittende i bilen, radioen lavt på, en karamell lattè i koppholderen og bok i fanget. Kjørte setet langt bak og la bena på dashbordet, kjente solen varme på lårene. Lykke!
Leser for tiden "Da Nietzsche gråt" av Irvin D. Yalom, professor emeritus i psykiatri nemlig akkurat ved Stanford. Boken handler om det å tørre å leve mens man gjør det og ikke la seg fange av angsten som kan komme når man tenker på at livet ikke er evig. Fin bok.

Gutta hjalp til å lage kjøttsuppe med masse grønnsaker og stemningen blir da alltid god. De er glade for å få hjelpe til og de ser at de gjør noe nytting og jeg blir glad fordi de er glade og føler selv at jeg er en god mamma. God sirkel.