Bounce U

Bildedokumentasjon for "bullturen" er etterspurt, og jo...det finnes faktisk en film av hele herligheten. Og jeg er jo ikke mer selvhøytidelig enn at om jeg får tak i den så skal det deles med de som vil. Selv om jeg neppe vinner noen Oscar for innsatsen.

Bounce U

I dag delte vi oss. Fredrik og jeg dro i vår første Amerikanske barnebursdag. Invitasjon ble sendt ut via en nettside som er kjempeproff. Man svrer ja/nei/kanskje. Og dersom man ikke svarer kommer det en ny mail der svar etterspørres. På fredag fikk vi en påminnelse om at det hele ville skje på søndag kl 10.
Så da møtte vi, noen minutter sene som vanlig på Bounce U i nabobyen San Carlos. Der sto det en vogn med lapp: Noahs 6th birthday og der la man fra seg pakke. Sko ble plassert i skostativ og så kunne poden gå inn i rom 1. Hoppeaktiviteter, luftslott, luftsklie etc i 40 minutter. Videre til rom 2, luftbasketball, luftslott, luftklatring, luftspill med brikker. 40 minutter og videre til bursdagrom. Spriting av hender, pizza, frukt, kake, blåsing av lys, bursdagssang. Pakkene ble gjennom selskapet plassert på et bord (med papiret på) for utstilling og så pakket ned igjen i vognen før de hjalp mor ut i bilen med den. UT! Og to timer var liksom nok. For hver gang ungene begynte å bli litt utålmodige og foreldrene begynte å løpe så byttet vi rom -ganske genialt egentlig.
Mens ungene koste seg fikk jeg også snakket med en del av foreldrene, mest mammaer. Her var det ikke så mange housewifes gitt. Det var advokater og utviklere osv. Og det at en mor jobber betyr at de har gode jobber og masse penger for barnehage og nanny er som beskrevet tidligere veldig dyrt her. Veldig hyggelige mennesker og man blir inkludert ved at de er flinke til å mingle. Jeg sto i grunn bare der, mingling er ikke av de beste sidene mine.

Parken

Etter det dro vi i parken og møtte Jarles kollegaer med barn, Arild med Nina (3 år og går i barnehagen til Teodor) og Siri med Hanna (2 år og lærer nå norsk, engelsk og spansk i en salig blanding). Hadde invitert alle til middag hjemme hos oss etter det og hadde en veldig hyggelig helnorsk ettermiddag. Alle fire barna hadde godt av norsk prat og rolig middag og lek. Absolutt noe som bør gjentas. Nina er født i Amerika og har amerikansk mor. Arild snakker norsk til henne, hun snakker norsk når de er i Norge på ferie.

Trening

Jeg har fått meg en god trening også. Har mannet meg opp til intervalltrening gjennom helgen og hadde bestemt meg for 1km på rundt 12km/t og 90 sekunder pause. Har et fint flatt parti rett oppi her. Hele strekket er flatt og i en slags allè ved siden av veien. Hardpakket jord og alt var lagt opp til god løpeopplevelse. Rolig oppvarming og 5 strekk unnagjort. Da var jeg i andre enden av allèen. Kunne jo like gjerne kjøre en siste runde på vei tilbake, og så kunne jeg jo like gjerne kjøre på litt siste kilometeren hjem også...
Tilsammen 1km x7 på ca 12km/t. Totalt 10km, så 3 kilometer med oppvarming og rolig jogg mellom intervallene.
Totaltid på 53.36 :o)  Gjennomsnitt på 11,2 km per time. 5,22min per kilometer.

Mye av tiden er jo dette plagsomt vondt, men det går jo fortere og fortere. Planlegger en tur til uka der jeg varmer opp først for så å løpe 1 mil med jevnt høyt tempo. Lurer på hvor fort jeg kan løpe. Har også hørt rykter om at de arrangerer løp her hver andre uke på 5K, 10K, 21K og 42K.

Har også et spørsmål som kanskje noen kan hjelpe meg med. Etter 1 mil er jeg ganske pumpa og lett svimmel og kvalm. Blodsukkeret er selvfølgelig helt på bånn og et glass juice hjelper raskt. Men det hjelper jo først når jeg kommer inn! Har hørt om energi i form av både gele og vingummi. Bør man spise i løpet av 10 kilometer? Bør man drikke? Hvor fort tar man opp energien/væsken? Det er ikke vits i å spise/drikke på slutten. Da rekker jo ikke kroppen å ta det opp allikevel. Jeg har jo også planer om noen lengre turer og kjente det definitivt på 19 kilometeren at jeg skulle hatt med både det ene og det andre.
Trenger harde fakta ;o) Navn, mengde, når.